Verden i følge Sigvald

Datalagringsdirektivet

Jeg får frysninger bare jeg hører ordet Datalagringsdirektivet.

I dag kan jeg uten noen som helst tilgang til noen av de dataene som DLD omhandler finne ut en hel masse om folk jeg aldrig har truffet eller hørt om før. Etter litt innbitt søk gjennom nettet og solisale medier er det nestem som du kjenner vedkommende inngående:

• hvor de jobber.
• hvem de jobber sammen med.
• hvor de har jobbet før.
• hvor de bor.
• hvilke telefoner de har.
• hvem som bor på samme adresse.
• hvor de har bodd før.
• hva de gjør på fritiden.
• hvilke resultater de har i idrett.
• hvilke bøker de har lest.
• hvilken musikk de liker.
• hvilken musikk de hører på.
• hva de ser på tv.
• hvilke serier de følger på tv.
• hva de ser på kino.
• hvilke venner de har.
• hvor de reiser.
• når de reiser.
• bilder av de.
• bilder av vennene.
• bilder av barna.

Dette er det folk selv legger igjen på nettet, frivillig, gjennom LinkedIn, Facebook og dets like. Og jeg har ikke nevnt inntekt og skatt eller roller i næringslivet.

Så kommer DLD og stiller krav til teleoperatører og ISP om lagring av nær sagt alle fysiske bevegelser hver enkelt av oss gjør.

Alle bevegelser din telefon gjør skal lagres i 6 – 12 mnd. Samtalene skal ikke lagres, men nummeret du ringer fra og nummeret du ringer til, når og hvor lenge.

Epostens innhold skal ikke lagres, men  hvem du sender den til, hvor du sender den fra, når du sendte den.

Eller satt opp på en klar måte:

• Regjeringens forslag er satt opp i sammendrag i listen under:
  a) Trafikkdata fra fasttelefoni. Her vil nummeret som ringer (A-nummer),
  nummeret som ringes (B-nummer), abonnentdata, tidspunkt og samtalens
  varighet lagres.
• b) Trafikkdata fra mobiltelefoni. Dette inkluderer A-nummer, B-nummer,
  informasjon for å identifisere telefonen, abonnentdata, tidspunkt, hvilken
  tjeneste som er benyttet og lokasjonsdata/celle-ID (for A-nummeret) ved
  start og avslutning av kommunikasjon.
• c) Trafikkdata fra internett. Dette inkluderer brukers IP-adresse,
  abonnentinformasjon, tidspunkt for pålogging og avlogging, type
  oppkobling samt informasjon om utstyret som er benyttet.
• d) Trafikkdata fra e-post. Dette inkluderer avsenders og mottakers e-
  postadresse og IP-nummer, abonnentinformasjon, tidspunkt for pålogging
  og avlogging til e-posttjenesten.

Argumentet er at operatørene har disse dataene likevel som grunnlag for fakturering og at politiet kan få de utlevert hvis de trenger det.
Det vil si; ikke alle operatørene ser behov for å lagre så mye. GET gjør det ikke. Så GET skal bli pålagt å lagre noe de selv ikke har bruk for. Bare for at politiet muligens skal kunne hente de dataene hvis de skulle ønske.

Og dette blir betydelige mengder data. Danske nett- og teleoperatører foretok omtrent 550 milliarder registreringer av tele- og internettrafikk i fjor. Smak på det tallet. 550 milliarder registreringer i løpet av ett år.

Dette for å lette politiets mulighet til å spore noen få hundre kriminelle i løpet av et år. Og ja, vi snakker nå om de værste kriminelle, jeg vet det. Men det er idag.
Jeg har ikke stor tiltro til noen når det gjelder å begrense bruken av informasjon som er tilgjengelig. “Er informasjonen der så skal den kunne brukes” er mantraet.

Hva med vanlig post?

Hvis man først skal innføre DLD, hvorfor er da vanlig brevpost untatt? Skal informasjon om mine eposter lagres forlanger jeg at all vanlig post skal åpnes, skannes, lukkes og lagres i 6 mnd.
Ellers vil det kunne gi vanlig brevpost en konkuransefordel.

Grensene flyttes etterhvert og når det passer.

Selv om forutsettninger fra våre lovgivere var helt klare. Bilder fra fotoboksene langs veiene skulle kun brukes til fartsbøter. Men så en dag så man tjuegods på taket av en bil.

Hvem som lekker?

Er det bare jeg som lurer på hvorfor alle medier har bortimot full innsikt i politiets etterforskning av forbrytelser. For meg virker det som politiet og mediene bruker felles IT – system, slik at informasjonen flyter helt fritt. Og mediene er helt uten hemninger når det gjelder bruk av informasjon de har fått tilgang til. Og inn i den suppen ønsker nå våre politikere at alle våre bevegelser, våre samtaler og våre eposter skal havne.

Eller prøver vi alle å glemme Wikileaks?

Når politi har fått alle dataene, hva da?

Hvor lang gyldighet har dataene hvis politiet har fått de utlevert?
Skal politiet få lov til å lagre det til evig tid?
Skal politiet få lov til å bruke de overleverte dataene til andre saker/etterforskninger?

Skal forskere få tilgang til datene i det godes tjeneste?
Skal skattemyndighetene få lov til å skanne igjennom for å finne skattesnytere, hvis politiet har fått fått utlevert sporingsdata på en person eller gruppe mennesker?

Det er for å si det rett ut, en uendelig mengde gode ting man kan bruke de sporingsdatatene til når man først har de. Men vi som borgere mister litt mer frihet for hver ting vi åpner opp for.

DLD er bare galt.

Jeg kjøper nesten alle argumentene som er for DLD. De er alle sammen gyldige. Nesten, men godt nok.

Det er bare ett virkelig argument mot DLD.

Det er moralsk og etisk galt. Helt galt.

Etter DLD er vi alle mistenkte, nesten skyldige inntill det motsatte er bevist.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I det private næringsliv, hvor jeg har jobbet hele mitt yrkesaktive liv, måles suksess etter økonomiske kriterier i tillegg til hvor stor grad våre kunder er fornøyd med oss som leverandør av varer og tjenester.

I bunn og grunn blir alt dette økonomi.

Er økonomien dårlig et kvartal taes korrigerende tiltak umiddelbart, vi venter ikke til neste budsjett eller nest år. Er kundene lite førnøyd med oss, taes korrigerende tiltak umiddelbart, vi har ikke kunder å miste. Går året på alle måter godt får vi bonus. Går det skikkelig dårlig mister vi jobben.

Fra det offentlige hører man mye om omstillinger, men det tar jo vinter og våtter og vår før noe sjer. Først skal alle fagforeningene være enige med ledelsen om målene. Så må man få budsjetter til kurs og flere ansatte. Etter det skal alle de berørte ansatte på kurs og opplæring. Men før det må man ansette fler slik at man får dekket opp for alle som skal på kurs.

Noe sier meg at det underbevisste, og ikke offisielle mål på suksess i det offentlige er at den tuen du er en del av blir større. En tue som vokser må jo ha suksess. Inni meg kaller jeg dette tuebygging.

Tuebygging er i seg selv en selvforsterkende effekt. En større avdeling trenger mer administrasjon, mer rapportering, flere skjemaer, flere folk. Over en viss størrelse går dette nesten av seg selv. Blir tuen riktig stor, trenger nesten ingen ting komme ut. Alt foregår inni tuen. Den blir helt autonom.

Jeg har ingen god løsning som er akseptabel for fagforeninger eller politikere fra den offentlige sektor.

Hva med en bonus ordning som går på det å gjøre samme jobben med færre ansatte, eller mer jobb uten å øke staben? Hva med at budsjett perioden settes til en måned, og at korrigerende tiltak kan settes inn neste måned, hvis det er nødvendig. At man hver sjette måned vurderer ytelsen til avdelingen, gruppen og hver enkelt i den foregående perioden og at dette brukes som grunnlag for bonus.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Norske kommuner rår over store midler som brukes til alle mulige gode formål. Vi ønsker at kommunene skal levere gode tjenester som kommer innbyggerne til gode. Mange kommuner har de siste årene bygget nye og imponerende rådhus og kultur bygg. Jeg har nesten hatt følelsen at her gjelder det å overgå nabo kommunene med større og bedre rådhus og kultur bygg.

Samtidig ser vi at skoler, barnehager og institusjoner for eldre ikke blir vedlikeholdt på en måte som bevarer de verdiene som kommunens innbyggere har innvestert i disse byggene. Eller gir de som skal være der gode forhold.

Jeg tror at politikere som kommer i posisjon velger å utsette litt vedlikehold og velger å bruke de frigjorte midlene til deres egne gode prosjekter. Det utsatte vedlikeholdet kan man jo ta igjen seinere. Og dette gjør de hvert eneste år.

Og slik forfaller det offentlige Norge.

Jeg har i noen år lurt på om man kan forby kommuner å eie bygninger, og heller måtte leie alle byggningen de trenger fra private eiere.

En privat eier vil ikke tillate at en bygning de eier forfaller på en slik måte at kapitalen som er innvestert i byggningen går tapt.

For kommunene er leieutgifter på mange måter mer forutsigbare enn vedlikeholdskostnader som blir manipulert over mange år. Kommunene slipper å binde opp store menger kapital i bygninger.

Det er også mye lettere å stille krav om kvalitet til en annen eier enn seg selv. Det er også betydlig lettere å si opp en leieavtale på arealer man ikke trenger lenger enn det er å selge ut det man har.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En huseier har i dag ansvar for at huset er i en slik stand at folk som kommer og går der ikke kan komme til skade. Rekkverk ved trapper. At viduene ikke faller ut. At en ikke detter igjennom gulvene grunnet råte. At ikke istapper kan falle ned å drepe folk.

Er det slik for husene våre må det jo være slik med veiene vår. Du kan bli tiltalt for uaksomt drap hvis en istapp fra huset ditt faller ned og tar livet av en fotgjenger.

Jeg mener ikke at vi skal tiltale samferdselministeren for uaksomt drap når det skjer dødsulykker på veiene våre, men det burde være mulig i det tilfelle regjeringen velger å ikke vedlikeholde en eller flere veier.

Er ulykken forårsaket av dårlig vedlikehold, som regjering har valgt at skal være dårlig, må man kunne holde regjeringen strafferettslig ansvarlig, på samme måte som en huseier.

En huseier kan ikke hjemme seg bak dårlig økonomi. Det må heller ikke en regjering få lov til.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I disse valgkamp tider prøver jeg å forme noen tanker som jeg har.

Politikk er det muliges kunst heter det.

Det dreier seg også om å styre samfunnet på våre vegne. Det er ikke alltid det blir som ønsket, selv ikke av de som lager politikken.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende